Litt om min vei, del 2

Da er jeg klar for å skrible ned del 2.
Forrige innlegg sluttet med at jeg fikk brev fra Friskvernklinikken i Asker, om at jeg skulle inn på en vurderingssamtale.

Etter et par samtaler her, fikk jeg vite at jeg var tatt inn.
Jeg måtte også gjennom en fysisk test, for å finne ut hvor formen min lå.
Øvelsene var blant annet å gå på tredemølle så og så lenge, og etter en stund steg fart og høyde.
Måtte også gjennom andre øvelser, blant annet situps og pushups.

Opplegget skulle vare 3 ganger i uken frem til desember.
Vi skulle være i en gruppe på 10, og bare den informasjonen gjorde at jeg fikk litt panikk. Men jeg måtte jo bare gjennomføre dette, dette var mitt livs sjanse.
Vi skulle trene 3 dager i uken, og ha fellesmøter med psykolog og ernæringsfysiolog.
2 av de 3 dagene skulle vi trene sammen med gruppa og fysioterapeuten vår, og den 3.dagen (fredagen) skulle vi trene i gruppetime som var for alle som trente på Friskvern. Friskvern er også ett helt vanlig treningssenter, men som har spesialisert seg på overvektige. Jeg valgte å begynne på spinning på fredager kl 10. Men etterhvert byttet jeg til en time som het MIX, som var aerobic,blandet med styrkeøvelser.

Jeg skal ikke gå så veldig i detalj om akkurat dette. Men gruppa var fantastisk, fysioen vår var fantastisk, ernæringsfysiolog og psykolog var fantastisk.
Vi lærte sinnsykt masse. Og jeg kjente meg så utrolig mye igjen i alt det vi lærte om.
Treningen.. Jo, den var FRYKTELIG i begynnelsen. Jeg gikk fra 0 bevegelse, til å trene 3 ganger i uken.
Men jeg gjennomførte, og fikk blod på tann. Vi trente styrke og intervall-trening på apparater, og iblant hadde vi innebandy og lignende.
Jeg ble rett og slett bitt av treningsbasillen, og det trodde jeg aldri skulle skje med meg.
I desember var vi ferdig med første del av oppholdet, og vi i gruppa tok juleavslutning med en utrolig morsom kveld på en restaurant i Asker. Har blitt så glad i den gjengen :)

Etter de første 3 månedene så skulle vi over på oppfølgings-delen, som betydde 1 gang pr.uke istedet for 3.
Vi kunne også få fortsette å trene der 2 ganger til i uka.
Vi byttet fra vår faste fysioterapeut som trente oss, til en personlig trener som jobber der. Og det var en utrolig forskjell på intensiteten. Jeg trodde jeg skulle dø de første gangene vi hadde PT'en. Men etterhvert så lærte jeg han å kjenne, han lærte meg å kjenne,og vips: Så hadde han faktisk fått meg fra å gå fort på tredemølla til å jogge! Det er jo ett under i seg selv, for det skulle jeg jo ALDRI gjøre. Den mestringsfølelsen jeg kjente på da, den var helt utrolig. Jeg begynte å gråte, for jeg var (og er) så utrolig stolt av meg selv.
Så utrolig mange sperrer jeg har klart å bryte gjennom bare på noen måneder.
Styrketimene vi hadde med PT'en var også knallharde, og musklene mine verket i flere dager etterpå.

Jeg fortsatte å gå på MIX på fredager, samtidig som jeg meldte meg inn i ett treningssenter på Kløfta. Tok litt tid før jeg kjente meg trygg på Kløfta, etter at jeg hadde den fine tiden min på Friskvern. Det var noe helt annet å komme dit, men ble selvfølgelig tatt godt i mot der også. Men følte meg litt mer alene der, uten gruppa mi.

I mars i år gikk vi over i enda en fase på Friskvern, og det var fra 1 gang i uka,til en gang annenhver uke. Felles møter med gruppa en gang pr.mnd, og veiing annenhver uke.Jeg har også mulighet til å fortsette å trene der 3 ganger pr.uke, men det blir altfor langt å kjøre (ca 1 time + rushtidstrafikk).Dette opplegget varer til desember.
 Det har blitt litt tøffere nå syns jeg, for jeg savner gruppa mi, og jeg savner alle de fine menneskene på Friskvern. Jeg savner PT'en, og jeg savner måten han pushet oss på. Kan med hånden på hjertet si at jeg jogger ikke på tredemølla lenger, nå har det gått altfor lang tid. Men jeg skal igang med det igjen,det må jeg bare.

Nå trener jeg 3 ganger i uken på Kløfta istedet, og da vi møtes annenhver uke på Friskvern så tar jeg en zumba-time der samtidig, så jeg får vært i det miljøet jeg er vant med.

Men nå skal det sies; treningssenteret på Kløfta har blitt min beste venn nå, og har overtatt rollen til Friskvern. Jeg har blitt tryggere der også nå, og nå tror jeg faktisk at jeg har prøvd de fleste timene på Kløfta :) Jeg melder meg på jeg, og håper jeg får det til.
Det er helt ufattelig at JEG trener 3 ganger pr.uke. Jeg som knapt nok klarte å gå en liten tur på 15 minutter. Friskvernklinikken har lagt grunnlaget for mitt nye liv, og de har gitt meg en selvtillitsboost, de har fått meg til å vokse.
Syns det er trist at jeg er ferdig der, selv om vi fortsatt møtes innimellom.

Mye har forandret seg i livet mitt. Energien min er på topp! Jeg orker å leke med sønnen min, jeg orker å gå til barnehagen hvis jeg må, jeg orker å ta han med på tur ut i helgene.
Jeg er blidere, jeg er mer opplagt og jeg er mer glad i meg selv (selv om dette må jobbes mye mer med).

Dette har vært mitt livs reise. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at de har dyttet meg i riktig retning. Og jeg er så glad for at Sportica på Kløfta tar meg så godt i mot. Jeg føler meg velkommen der, og de er utrolig flinke til å oppmuntre meg til å prøve timene de har. Jeg har fått Zumba-dilla nå, og den er nok mye av grunnen til at tredemølla og jogging har blitt nedprioritert.. ;) Må skjerpe meg litt der, men det er vanskelig å holde seg unna de morsomme timene ;)

Sånn,det var litt om bakgrunnen min.
For tiden går det litt tregt med meg og det er litt derfor jeg opprettet denne bloggen. For nå må jeg ikke miste det jeg har klart å jobbe meg til. Veien er fortsatt lang, det er mange kilo igjen. Men jeg har gjort mye, og det vil jeg ikke søle bort.

Takk for at du leste :)