Ett av de største problemene til overvektige.
Eksempler:
1) "Nei, jeg har ikke tid til mer enn ett kvarters gåtur, så da er det ikke noe vits".
2) "Jeg har spist sjokolade på en mandag, da kan jeg like gjerne fortsette ut uka. Jeg starter på nytt igjen neste mandag".
3) "Bare en potet til, det gjør ingenting".
4) "Jeg får bare trent en gang på senteret denne uka, da holder jeg meg heller hjemme denne dagen også, ingen vits da jeg ikke får trent 3 ganger".
5) "Må jo spise sjokolade/is/potetgull nå, jeg er jo syk og trenger å kose meg".
6) "Må jo spise sjokolade/is/potetgull nå, ungen er jo syk, og jeg trenger å slappe av".
7) "Jeg har jo vært så flink til å trene/jobbe/gjøre husarbeid/________ (sett inn det som passer), så jeg fortjener en sjokolade".
Osv, osv..
Noen som kjenner seg igjen?
Det gjør hvertfall jeg. Og dessverre er jeg inne i en sånn periode nå, hvor de saboterende tankene ødelegger hele opplegget mitt. Jeg er inne i en veldig dårlig stim. Jeg prøver å få til 3 ganger på senteret i uka, men jeg er farlig nær både nr. 2, 4, 5 og 6 nå for tiden.
Nå er det på tide å snu tankegangen igjen.
Det er jeg som tar valgene i livet mitt, det er bare jeg som kan snu dette tilbake til der jeg var for bare noen uker siden. Ulike valg, som feks å gå opp trappa istedet for å ta rulletrappa/heisen. Valget om å ta med seg en nutrilettbar/atkinsbar istedet for en melkesjokolade. Det er jo godt det også. Før så slukte jeg de. Og spiste en atkinsbar da sjokoladehungeren ble for stor. Jeg kan jo gjøre det igjen. Eller spise litt nøtter istedet for potetgull. Går helt fint det, for jeg klarte det jo for en stund siden. Ingenting har forandret seg, jeg er den samme som den gang.
Man finner alltid unnskyldninger for å gjøre de tingene man vet ikke er bra for en selv. Man må bare stoppe opp, og tenke seg om en gang til før man tar med seg sjokoladen i handlevognen.
Jeg har gått ned 20 kilo, og det merkes veldig godt. Jeg vil ned mer, og da må jeg snu tankegangen.
Jeg bør jo kjenne på motivasjonen, når jeg har gått ned 2-3 klesstørrelser. Det bør hjelpe. Jeg må tenke på det da jeg står der med iskaffen i hånda, istedet for vanlig kaffe med lettmelk. De små valgene i livet, det er de som har gjort at jeg har klart det jeg har klart det siste året.
mandag 25. juni 2012
onsdag 20. juni 2012
Zumba på Friskvernklinikken
Jeg har ikke danset Zumba i Asker på veldig lang tid, sikkert 2 måneder siden sist. Pga sykdom har jeg ikke fått vært med der. Har danset Zumba på Sportica (Kløfta) flere ganger i mellomtiden.
Men igår hadde vi siste veiing i Asker før sommerferien, og da hang jeg meg på Zumbaen der.
Og guriland, jeg så sikkert veldig smart ut.. Ikke det at jeg gjør det ellers heller altså, men jeg var helt ute av trening til hennes program.. Jeg måtte bare le og smile av meg selv, der jeg prøvde å stokke om bena mine.
Ser forskjellen på Friskvern-Zumbaen og Sportica-Zumbaen. Friskvern er litt mer "var" i bevegelsene sine, men har litt vanskeligere koreografi på ben-bevegelsene. Mens Sportica er litt mer "boom-boom,shake it,shake it".. ;) Men gøy uansett.
Har ett par ganger etter Zumba vært utrolig støl og stiv i hofter og ryggtavle, og da fikk jeg ett fint motto fra ei venninde som passer ganske godt *smiler*
Veiingen på Friskvern igår gikk ikke sånn supert akkurat. Har ikke veid meg der siden 8.mai, og har gått opp 1,5 kg på den tiden. Ikkje braaaa.. Må skjerpe meg nå altså, vil for all del ikke gå opp igjen nå.. Det er min store skrekk.
Jeg syns sommeren er en utrolig vanskelig tid å slanke seg på. Det er så mye fristelser der ute, og jeg er veldig glad i is. Og jordbær med fløte. Og grillmat med potetsalat.
Det gjelder bare å finne riktig fokus OG andre fristende matvarer. Som feks vannmelon. Eller jordbær med vaniljekesam. Eller fryst yoghurt som is, eller funlight-saft i isformer.
Det er bare tiltaket. Og det tiltaket skal jeg starte med snarest.
Har dere noen gode tips på deilig, sunn sommermat?
Men igår hadde vi siste veiing i Asker før sommerferien, og da hang jeg meg på Zumbaen der.
Og guriland, jeg så sikkert veldig smart ut.. Ikke det at jeg gjør det ellers heller altså, men jeg var helt ute av trening til hennes program.. Jeg måtte bare le og smile av meg selv, der jeg prøvde å stokke om bena mine.
Ser forskjellen på Friskvern-Zumbaen og Sportica-Zumbaen. Friskvern er litt mer "var" i bevegelsene sine, men har litt vanskeligere koreografi på ben-bevegelsene. Mens Sportica er litt mer "boom-boom,shake it,shake it".. ;) Men gøy uansett.
Har ett par ganger etter Zumba vært utrolig støl og stiv i hofter og ryggtavle, og da fikk jeg ett fint motto fra ei venninde som passer ganske godt *smiler*
Veiingen på Friskvern igår gikk ikke sånn supert akkurat. Har ikke veid meg der siden 8.mai, og har gått opp 1,5 kg på den tiden. Ikkje braaaa.. Må skjerpe meg nå altså, vil for all del ikke gå opp igjen nå.. Det er min store skrekk.
Jeg syns sommeren er en utrolig vanskelig tid å slanke seg på. Det er så mye fristelser der ute, og jeg er veldig glad i is. Og jordbær med fløte. Og grillmat med potetsalat.
Det gjelder bare å finne riktig fokus OG andre fristende matvarer. Som feks vannmelon. Eller jordbær med vaniljekesam. Eller fryst yoghurt som is, eller funlight-saft i isformer.
Det er bare tiltaket. Og det tiltaket skal jeg starte med snarest.
Har dere noen gode tips på deilig, sunn sommermat?
fredag 15. juni 2012
Planen gikk i vasken.
Som sagt i forrige innlegg, så er det ikke alltid like lett å holde på en treningsplan.
Og jeg fikk jo veldig rett, denne uka gikk rett i vasken.
Det spøkte for hele uka, for samboeren min måtte på en jobbtur, og ble borte tirsdag - torsdag. Så da ble det vanskelig.
Ble invitert på strikking hos ei venninde, på samme sted som treningssenteret mitt ligger, og da kastet jeg meg på en Zumba Toning-time. Så da ble det en økt likevel denne uka.
Er litt rart med de saboterende tankene.
Tidligere idag tenkte jeg: Det er jo ingen vits å ta den Zumbaen, jeg har jo ikke trent noe tidligere i uka.
Takk og lov for all lærdommen jeg fikk på Friskvernklinikken. De kjenner godt til de saboterende tankene. Så jeg klarte å snu tankegangen, og forstår jo at en treningsøkt tross alt er bedre enn ingen :)
Til tross for lite trening denne uka, så tror jeg at det har gått fint med vekta. Er inne i en litt dårlig periode nå, har ikke veid meg på en stund. Men har ikke spist noe godteri eller chips hele uka, og da bruker det å holde seg stabilt.
En liten forklaring på Zumba Toning: Vanlig Zumba-time, bare at man holder i Toning-sticks i tillegg. Disse veier enten 1,1 kg eller 2,4 kg. Man holder de i hendene mens man danser. Bruker også å være litt enklere program med litt mindre koordinasjon, + at man forbrenner mye mer med disse i hendene. Har du denne timen på ditt senter, så prøv den :)
God helg alle sammen, og kos dere (med måte)
:)
Og jeg fikk jo veldig rett, denne uka gikk rett i vasken.
Det spøkte for hele uka, for samboeren min måtte på en jobbtur, og ble borte tirsdag - torsdag. Så da ble det vanskelig.
Ble invitert på strikking hos ei venninde, på samme sted som treningssenteret mitt ligger, og da kastet jeg meg på en Zumba Toning-time. Så da ble det en økt likevel denne uka.
Er litt rart med de saboterende tankene.
Tidligere idag tenkte jeg: Det er jo ingen vits å ta den Zumbaen, jeg har jo ikke trent noe tidligere i uka.
Takk og lov for all lærdommen jeg fikk på Friskvernklinikken. De kjenner godt til de saboterende tankene. Så jeg klarte å snu tankegangen, og forstår jo at en treningsøkt tross alt er bedre enn ingen :)
Til tross for lite trening denne uka, så tror jeg at det har gått fint med vekta. Er inne i en litt dårlig periode nå, har ikke veid meg på en stund. Men har ikke spist noe godteri eller chips hele uka, og da bruker det å holde seg stabilt.
En liten forklaring på Zumba Toning: Vanlig Zumba-time, bare at man holder i Toning-sticks i tillegg. Disse veier enten 1,1 kg eller 2,4 kg. Man holder de i hendene mens man danser. Bruker også å være litt enklere program med litt mindre koordinasjon, + at man forbrenner mye mer med disse i hendene. Har du denne timen på ditt senter, så prøv den :)
God helg alle sammen, og kos dere (med måte)
:)
søndag 10. juni 2012
Treningsplan, Uke 24 + 25
Jeg er avhengig av å ha faste treningsdager, men det er dessverre ikke alltid at det funker.
Som småbarnsmamma så dukker det alltids opp noe, i tillegg til at min samboer har 2 forskjellige skift.
Men jeg tilpasser så godt jeg kan, og kan jeg ikke ha faste dager så er hvertfall planlegging av den neste tidens trening viktig å få til.
Så her er min plan fremover, med forbehold om endringer :)
Uke 24 (11.-17.juni)
Mandag: Zumba + Bodybalance (Kløfta)
Onsdag: Bodychallenge (styrkesirkel) + muligens intervall hvis jeg får tid før stengetid (Kløfta)
Fredag: Egentrening med styrke + intervall (Kløfta)
Uke 25 (18.-24.juni)
Tirsdag: Zumba (Asker)
Onsdag: Bodychallenge + intervall? (Kløfta)
Fredag: Egentrening med styrke + intervall (Kløfta)
Som småbarnsmamma så dukker det alltids opp noe, i tillegg til at min samboer har 2 forskjellige skift.
Men jeg tilpasser så godt jeg kan, og kan jeg ikke ha faste dager så er hvertfall planlegging av den neste tidens trening viktig å få til.
Så her er min plan fremover, med forbehold om endringer :)
Uke 24 (11.-17.juni)
Mandag: Zumba + Bodybalance (Kløfta)
Onsdag: Bodychallenge (styrkesirkel) + muligens intervall hvis jeg får tid før stengetid (Kløfta)
Fredag: Egentrening med styrke + intervall (Kløfta)
Uke 25 (18.-24.juni)
Tirsdag: Zumba (Asker)
Onsdag: Bodychallenge + intervall? (Kløfta)
Fredag: Egentrening med styrke + intervall (Kløfta)
lørdag 9. juni 2012
Mitt mål sommeren 2012
Samboeren min og jeg har en avtale om at vi skal opp på dette fjellet i sommer.
Siggjo, fjellet på Bømlo, 474 m.o.h. Nå er ikke dette akkurat den høyeste fjelltoppen å bestige, men det er det for meg :)
Har alltid hatt lyst til å gå opp her, men har ikke tørt, og har nok heller ikke hatt formen til det.
Så får vi håpe at jeg har form til det i juli, for dit SKAL jeg.
Se den fantastiske utsikten jeg får se NÅR jeg når målet mitt:
Har alltid hatt lyst til å gå opp her, men har ikke tørt, og har nok heller ikke hatt formen til det.
Så får vi håpe at jeg har form til det i juli, for dit SKAL jeg.
Se den fantastiske utsikten jeg får se NÅR jeg når målet mitt:
Litt om min vei, del 2
Da er jeg klar for å skrible ned del 2.
Forrige innlegg sluttet med at jeg fikk brev fra Friskvernklinikken i Asker, om at jeg skulle inn på en vurderingssamtale.
Etter et par samtaler her, fikk jeg vite at jeg var tatt inn.
Jeg måtte også gjennom en fysisk test, for å finne ut hvor formen min lå.
Øvelsene var blant annet å gå på tredemølle så og så lenge, og etter en stund steg fart og høyde.
Måtte også gjennom andre øvelser, blant annet situps og pushups.
Opplegget skulle vare 3 ganger i uken frem til desember.
Vi skulle være i en gruppe på 10, og bare den informasjonen gjorde at jeg fikk litt panikk. Men jeg måtte jo bare gjennomføre dette, dette var mitt livs sjanse.
Vi skulle trene 3 dager i uken, og ha fellesmøter med psykolog og ernæringsfysiolog.
2 av de 3 dagene skulle vi trene sammen med gruppa og fysioterapeuten vår, og den 3.dagen (fredagen) skulle vi trene i gruppetime som var for alle som trente på Friskvern. Friskvern er også ett helt vanlig treningssenter, men som har spesialisert seg på overvektige. Jeg valgte å begynne på spinning på fredager kl 10. Men etterhvert byttet jeg til en time som het MIX, som var aerobic,blandet med styrkeøvelser.
Jeg skal ikke gå så veldig i detalj om akkurat dette. Men gruppa var fantastisk, fysioen vår var fantastisk, ernæringsfysiolog og psykolog var fantastisk.
Vi lærte sinnsykt masse. Og jeg kjente meg så utrolig mye igjen i alt det vi lærte om.
Treningen.. Jo, den var FRYKTELIG i begynnelsen. Jeg gikk fra 0 bevegelse, til å trene 3 ganger i uken.
Men jeg gjennomførte, og fikk blod på tann. Vi trente styrke og intervall-trening på apparater, og iblant hadde vi innebandy og lignende.
Jeg ble rett og slett bitt av treningsbasillen, og det trodde jeg aldri skulle skje med meg.
I desember var vi ferdig med første del av oppholdet, og vi i gruppa tok juleavslutning med en utrolig morsom kveld på en restaurant i Asker. Har blitt så glad i den gjengen :)
Etter de første 3 månedene så skulle vi over på oppfølgings-delen, som betydde 1 gang pr.uke istedet for 3.
Vi kunne også få fortsette å trene der 2 ganger til i uka.
Vi byttet fra vår faste fysioterapeut som trente oss, til en personlig trener som jobber der. Og det var en utrolig forskjell på intensiteten. Jeg trodde jeg skulle dø de første gangene vi hadde PT'en. Men etterhvert så lærte jeg han å kjenne, han lærte meg å kjenne,og vips: Så hadde han faktisk fått meg fra å gå fort på tredemølla til å jogge! Det er jo ett under i seg selv, for det skulle jeg jo ALDRI gjøre. Den mestringsfølelsen jeg kjente på da, den var helt utrolig. Jeg begynte å gråte, for jeg var (og er) så utrolig stolt av meg selv.
Så utrolig mange sperrer jeg har klart å bryte gjennom bare på noen måneder.
Styrketimene vi hadde med PT'en var også knallharde, og musklene mine verket i flere dager etterpå.
Jeg fortsatte å gå på MIX på fredager, samtidig som jeg meldte meg inn i ett treningssenter på Kløfta. Tok litt tid før jeg kjente meg trygg på Kløfta, etter at jeg hadde den fine tiden min på Friskvern. Det var noe helt annet å komme dit, men ble selvfølgelig tatt godt i mot der også. Men følte meg litt mer alene der, uten gruppa mi.
I mars i år gikk vi over i enda en fase på Friskvern, og det var fra 1 gang i uka,til en gang annenhver uke. Felles møter med gruppa en gang pr.mnd, og veiing annenhver uke.Jeg har også mulighet til å fortsette å trene der 3 ganger pr.uke, men det blir altfor langt å kjøre (ca 1 time + rushtidstrafikk).Dette opplegget varer til desember.
Det har blitt litt tøffere nå syns jeg, for jeg savner gruppa mi, og jeg savner alle de fine menneskene på Friskvern. Jeg savner PT'en, og jeg savner måten han pushet oss på. Kan med hånden på hjertet si at jeg jogger ikke på tredemølla lenger, nå har det gått altfor lang tid. Men jeg skal igang med det igjen,det må jeg bare.
Nå trener jeg 3 ganger i uken på Kløfta istedet, og da vi møtes annenhver uke på Friskvern så tar jeg en zumba-time der samtidig, så jeg får vært i det miljøet jeg er vant med.
Men nå skal det sies; treningssenteret på Kløfta har blitt min beste venn nå, og har overtatt rollen til Friskvern. Jeg har blitt tryggere der også nå, og nå tror jeg faktisk at jeg har prøvd de fleste timene på Kløfta :) Jeg melder meg på jeg, og håper jeg får det til.
Det er helt ufattelig at JEG trener 3 ganger pr.uke. Jeg som knapt nok klarte å gå en liten tur på 15 minutter. Friskvernklinikken har lagt grunnlaget for mitt nye liv, og de har gitt meg en selvtillitsboost, de har fått meg til å vokse.
Syns det er trist at jeg er ferdig der, selv om vi fortsatt møtes innimellom.
Mye har forandret seg i livet mitt. Energien min er på topp! Jeg orker å leke med sønnen min, jeg orker å gå til barnehagen hvis jeg må, jeg orker å ta han med på tur ut i helgene.
Jeg er blidere, jeg er mer opplagt og jeg er mer glad i meg selv (selv om dette må jobbes mye mer med).
Dette har vært mitt livs reise. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at de har dyttet meg i riktig retning. Og jeg er så glad for at Sportica på Kløfta tar meg så godt i mot. Jeg føler meg velkommen der, og de er utrolig flinke til å oppmuntre meg til å prøve timene de har. Jeg har fått Zumba-dilla nå, og den er nok mye av grunnen til at tredemølla og jogging har blitt nedprioritert.. ;) Må skjerpe meg litt der, men det er vanskelig å holde seg unna de morsomme timene ;)
Sånn,det var litt om bakgrunnen min.
For tiden går det litt tregt med meg og det er litt derfor jeg opprettet denne bloggen. For nå må jeg ikke miste det jeg har klart å jobbe meg til. Veien er fortsatt lang, det er mange kilo igjen. Men jeg har gjort mye, og det vil jeg ikke søle bort.
Takk for at du leste :)
Forrige innlegg sluttet med at jeg fikk brev fra Friskvernklinikken i Asker, om at jeg skulle inn på en vurderingssamtale.
Etter et par samtaler her, fikk jeg vite at jeg var tatt inn.
Jeg måtte også gjennom en fysisk test, for å finne ut hvor formen min lå.
Øvelsene var blant annet å gå på tredemølle så og så lenge, og etter en stund steg fart og høyde.
Måtte også gjennom andre øvelser, blant annet situps og pushups.
Opplegget skulle vare 3 ganger i uken frem til desember.
Vi skulle være i en gruppe på 10, og bare den informasjonen gjorde at jeg fikk litt panikk. Men jeg måtte jo bare gjennomføre dette, dette var mitt livs sjanse.
Vi skulle trene 3 dager i uken, og ha fellesmøter med psykolog og ernæringsfysiolog.
2 av de 3 dagene skulle vi trene sammen med gruppa og fysioterapeuten vår, og den 3.dagen (fredagen) skulle vi trene i gruppetime som var for alle som trente på Friskvern. Friskvern er også ett helt vanlig treningssenter, men som har spesialisert seg på overvektige. Jeg valgte å begynne på spinning på fredager kl 10. Men etterhvert byttet jeg til en time som het MIX, som var aerobic,blandet med styrkeøvelser.
Jeg skal ikke gå så veldig i detalj om akkurat dette. Men gruppa var fantastisk, fysioen vår var fantastisk, ernæringsfysiolog og psykolog var fantastisk.
Vi lærte sinnsykt masse. Og jeg kjente meg så utrolig mye igjen i alt det vi lærte om.
Treningen.. Jo, den var FRYKTELIG i begynnelsen. Jeg gikk fra 0 bevegelse, til å trene 3 ganger i uken.
Men jeg gjennomførte, og fikk blod på tann. Vi trente styrke og intervall-trening på apparater, og iblant hadde vi innebandy og lignende.
Jeg ble rett og slett bitt av treningsbasillen, og det trodde jeg aldri skulle skje med meg.
I desember var vi ferdig med første del av oppholdet, og vi i gruppa tok juleavslutning med en utrolig morsom kveld på en restaurant i Asker. Har blitt så glad i den gjengen :)
Etter de første 3 månedene så skulle vi over på oppfølgings-delen, som betydde 1 gang pr.uke istedet for 3.
Vi kunne også få fortsette å trene der 2 ganger til i uka.
Vi byttet fra vår faste fysioterapeut som trente oss, til en personlig trener som jobber der. Og det var en utrolig forskjell på intensiteten. Jeg trodde jeg skulle dø de første gangene vi hadde PT'en. Men etterhvert så lærte jeg han å kjenne, han lærte meg å kjenne,og vips: Så hadde han faktisk fått meg fra å gå fort på tredemølla til å jogge! Det er jo ett under i seg selv, for det skulle jeg jo ALDRI gjøre. Den mestringsfølelsen jeg kjente på da, den var helt utrolig. Jeg begynte å gråte, for jeg var (og er) så utrolig stolt av meg selv.
Så utrolig mange sperrer jeg har klart å bryte gjennom bare på noen måneder.
Styrketimene vi hadde med PT'en var også knallharde, og musklene mine verket i flere dager etterpå.
Jeg fortsatte å gå på MIX på fredager, samtidig som jeg meldte meg inn i ett treningssenter på Kløfta. Tok litt tid før jeg kjente meg trygg på Kløfta, etter at jeg hadde den fine tiden min på Friskvern. Det var noe helt annet å komme dit, men ble selvfølgelig tatt godt i mot der også. Men følte meg litt mer alene der, uten gruppa mi.
I mars i år gikk vi over i enda en fase på Friskvern, og det var fra 1 gang i uka,til en gang annenhver uke. Felles møter med gruppa en gang pr.mnd, og veiing annenhver uke.Jeg har også mulighet til å fortsette å trene der 3 ganger pr.uke, men det blir altfor langt å kjøre (ca 1 time + rushtidstrafikk).Dette opplegget varer til desember.
Det har blitt litt tøffere nå syns jeg, for jeg savner gruppa mi, og jeg savner alle de fine menneskene på Friskvern. Jeg savner PT'en, og jeg savner måten han pushet oss på. Kan med hånden på hjertet si at jeg jogger ikke på tredemølla lenger, nå har det gått altfor lang tid. Men jeg skal igang med det igjen,det må jeg bare.
Nå trener jeg 3 ganger i uken på Kløfta istedet, og da vi møtes annenhver uke på Friskvern så tar jeg en zumba-time der samtidig, så jeg får vært i det miljøet jeg er vant med.
Men nå skal det sies; treningssenteret på Kløfta har blitt min beste venn nå, og har overtatt rollen til Friskvern. Jeg har blitt tryggere der også nå, og nå tror jeg faktisk at jeg har prøvd de fleste timene på Kløfta :) Jeg melder meg på jeg, og håper jeg får det til.
Det er helt ufattelig at JEG trener 3 ganger pr.uke. Jeg som knapt nok klarte å gå en liten tur på 15 minutter. Friskvernklinikken har lagt grunnlaget for mitt nye liv, og de har gitt meg en selvtillitsboost, de har fått meg til å vokse.
Syns det er trist at jeg er ferdig der, selv om vi fortsatt møtes innimellom.
Mye har forandret seg i livet mitt. Energien min er på topp! Jeg orker å leke med sønnen min, jeg orker å gå til barnehagen hvis jeg må, jeg orker å ta han med på tur ut i helgene.
Jeg er blidere, jeg er mer opplagt og jeg er mer glad i meg selv (selv om dette må jobbes mye mer med).
Dette har vært mitt livs reise. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at de har dyttet meg i riktig retning. Og jeg er så glad for at Sportica på Kløfta tar meg så godt i mot. Jeg føler meg velkommen der, og de er utrolig flinke til å oppmuntre meg til å prøve timene de har. Jeg har fått Zumba-dilla nå, og den er nok mye av grunnen til at tredemølla og jogging har blitt nedprioritert.. ;) Må skjerpe meg litt der, men det er vanskelig å holde seg unna de morsomme timene ;)
Sånn,det var litt om bakgrunnen min.
For tiden går det litt tregt med meg og det er litt derfor jeg opprettet denne bloggen. For nå må jeg ikke miste det jeg har klart å jobbe meg til. Veien er fortsatt lang, det er mange kilo igjen. Men jeg har gjort mye, og det vil jeg ikke søle bort.
Takk for at du leste :)
torsdag 7. juni 2012
Litt om min vei så langt
Jeg har alltid vært kraftig.
Det har vært mange halvhjertede forsøk på å gå ned i vekt, helt fra jeg var "ung".
Men har liksom aldri fått det helt til. Gått ned kanskje 5 kg. Også har jeg gått på en smell, og gått opp alt igjen. Har som regel brukt "Roede"-metoden, uten at jeg har gått på kurs.
Det hele eskalerte da jeg ble gravid med min sønn. Da følte jeg at jeg kunne spise alt, og kose meg.For jeg var jo tross alt gravid, og måtte jo spise for 2. Ikke smart.
Og det fortsatte jo etter at han kom til verden. Jeg måtte jo kose meg i barseltida. Og under de mislykkede forsøkene på amming, så gikk Walters Mandler og cola ned på høykant.Dette i kombinasjon med ingen bevegelse i det hele tatt resulterte i ett tall på vekta som gjorde at jeg skammet meg noe vanvittig. Men det hjalp meg ikke til å ta tak i dette likevel. Tvert imot. Skammen gjorde at jeg bare spiste mer og mer.
For de som aldri har slitt med overvekt, så høres vel kanskje dette veldig merkelig ut. Men dette er faktisk en ganske vanlig ting hos de overvektige, har jeg inntrykk av.
Men til slutt så forsto jeg at dette ikke kunne fortsette. Jeg kjente faktisk ikke selv at jeg slet med å bevege meg,og gjøre dagligdagse ting. Jovisst svettet jeg under husarbeid, jovisst slet jeg med å få på meg sokker selv,jovisst slet jeg med masse andre helt normale ting. Men så begynte familie å bli bekymret, sa jeg måtte være så snill å tenke på meg selv.
Så jeg gikk til fastlegen. Sønnen min var rundt ett år. Og jeg ble henvist til Aker universitetssykehus. Dette var på vårparten i 2009. Lang ventetid,og kom inn på høsten 2009. Her fikk jeg komme til ernæringsfysiolog, og ble satt på reductil som skulle gjøre at søtsuget ikke var så ekstremt. Og det hjalp :) Jeg gikk ned ca 13 kilo fra oktober til januar. Hadde noen sprekker underveis, men klarte å komme meg videre. Fortsatt så bevegde jeg meg ikke så mye, jeg var på svømming iblant og gikk noen turer innimellom. Så skjedde det utrolige - reductil ble tatt av markedet. BAM. Rett opp i vekt igjen. Jeg lullet meg nemlig inn i den tanken om at jeg aldri kom til å klare det uten medisiner.
Fortsatt så gikk jeg til samtaler hos ernæringsfysiolog. Jeg vurderte å ta en operasjon, bare for at noe skulle skje. Men jeg har hele veien vært skeptisk til operasjon. Og jeg har hatt lyst til å klare det selv. Ikke ett vondt ord til de som har tatt operasjon, det er ikke bare-bare det heller. Men for min egen del, så skal det ganske mye til for at jeg vurderer dette.
Jeg gikk opp og ned,opp og ned. Kom aldri helt opp i den skamfulle målingen jeg hadde tidligere, men jeg var farlig nær. Gikk opp 9-10kg igjen,etter jeg sluttet med reductil.
Etter mange samtaler på Aker, så henviste hun meg til slutt til Friskvernklinikken i Asker. 1 års ventetid. Hadde helt glemt denne henvisningen, og var nok en gang på vei til å starte en ny slankekur i August. 8.august 2011 startet mitt nye liv. Opptaksbrevet til Friskvernklinikken kom rett etterpå, hvor det var snakk om oppstart i september.
Og det at jeg fikk begynne på Friskvernklinikken har vært det beste som har skjedd meg (ja,bortsett fra barn og mannen min). Det har gitt meg så utrolig mye, og jeg er så evig takknemlig for at jeg har fått lov å være med på dette. Jeg gråter nesten, når jeg tenker på hvor heldig jeg har vært som har fått være med på dette.
Jeg tenkte å skrive litt mer om dette i neste innlegg, for ser at dette blir ett veldig langt og tettpakket innlegg.
Men bare for å ha sagt det..:
August 2011-Februar 2012: -20 kg.
Alt takket være Friskvernklinikken.
Fortsettelse følger,og takk for at du gadd lese så langt.. <3
Det har vært mange halvhjertede forsøk på å gå ned i vekt, helt fra jeg var "ung".
Men har liksom aldri fått det helt til. Gått ned kanskje 5 kg. Også har jeg gått på en smell, og gått opp alt igjen. Har som regel brukt "Roede"-metoden, uten at jeg har gått på kurs.
Det hele eskalerte da jeg ble gravid med min sønn. Da følte jeg at jeg kunne spise alt, og kose meg.For jeg var jo tross alt gravid, og måtte jo spise for 2. Ikke smart.
Og det fortsatte jo etter at han kom til verden. Jeg måtte jo kose meg i barseltida. Og under de mislykkede forsøkene på amming, så gikk Walters Mandler og cola ned på høykant.Dette i kombinasjon med ingen bevegelse i det hele tatt resulterte i ett tall på vekta som gjorde at jeg skammet meg noe vanvittig. Men det hjalp meg ikke til å ta tak i dette likevel. Tvert imot. Skammen gjorde at jeg bare spiste mer og mer.
For de som aldri har slitt med overvekt, så høres vel kanskje dette veldig merkelig ut. Men dette er faktisk en ganske vanlig ting hos de overvektige, har jeg inntrykk av.
Men til slutt så forsto jeg at dette ikke kunne fortsette. Jeg kjente faktisk ikke selv at jeg slet med å bevege meg,og gjøre dagligdagse ting. Jovisst svettet jeg under husarbeid, jovisst slet jeg med å få på meg sokker selv,jovisst slet jeg med masse andre helt normale ting. Men så begynte familie å bli bekymret, sa jeg måtte være så snill å tenke på meg selv.
Så jeg gikk til fastlegen. Sønnen min var rundt ett år. Og jeg ble henvist til Aker universitetssykehus. Dette var på vårparten i 2009. Lang ventetid,og kom inn på høsten 2009. Her fikk jeg komme til ernæringsfysiolog, og ble satt på reductil som skulle gjøre at søtsuget ikke var så ekstremt. Og det hjalp :) Jeg gikk ned ca 13 kilo fra oktober til januar. Hadde noen sprekker underveis, men klarte å komme meg videre. Fortsatt så bevegde jeg meg ikke så mye, jeg var på svømming iblant og gikk noen turer innimellom. Så skjedde det utrolige - reductil ble tatt av markedet. BAM. Rett opp i vekt igjen. Jeg lullet meg nemlig inn i den tanken om at jeg aldri kom til å klare det uten medisiner.
Fortsatt så gikk jeg til samtaler hos ernæringsfysiolog. Jeg vurderte å ta en operasjon, bare for at noe skulle skje. Men jeg har hele veien vært skeptisk til operasjon. Og jeg har hatt lyst til å klare det selv. Ikke ett vondt ord til de som har tatt operasjon, det er ikke bare-bare det heller. Men for min egen del, så skal det ganske mye til for at jeg vurderer dette.
Jeg gikk opp og ned,opp og ned. Kom aldri helt opp i den skamfulle målingen jeg hadde tidligere, men jeg var farlig nær. Gikk opp 9-10kg igjen,etter jeg sluttet med reductil.
Etter mange samtaler på Aker, så henviste hun meg til slutt til Friskvernklinikken i Asker. 1 års ventetid. Hadde helt glemt denne henvisningen, og var nok en gang på vei til å starte en ny slankekur i August. 8.august 2011 startet mitt nye liv. Opptaksbrevet til Friskvernklinikken kom rett etterpå, hvor det var snakk om oppstart i september.
Og det at jeg fikk begynne på Friskvernklinikken har vært det beste som har skjedd meg (ja,bortsett fra barn og mannen min). Det har gitt meg så utrolig mye, og jeg er så evig takknemlig for at jeg har fått lov å være med på dette. Jeg gråter nesten, når jeg tenker på hvor heldig jeg har vært som har fått være med på dette.
Jeg tenkte å skrive litt mer om dette i neste innlegg, for ser at dette blir ett veldig langt og tettpakket innlegg.
Men bare for å ha sagt det..:
August 2011-Februar 2012: -20 kg.
Alt takket være Friskvernklinikken.
Fortsettelse følger,og takk for at du gadd lese så langt.. <3
Mitt første innlegg
I min nye blogg.
Dette skal være en slags livsstils-blogg.
Mitt hovedmål er å gå ned i vekt. Jeg er allerede godt på vei, og har gått ned ca 20 kg siden i høst.
Men jeg har så utrolig mange fler kilo å gå ned.
Kommer tilbake i nytt innlegg om hva mitt tidligere opplegg har vært, og hva planen fremover er.
Dette skal være en slags livsstils-blogg.
Mitt hovedmål er å gå ned i vekt. Jeg er allerede godt på vei, og har gått ned ca 20 kg siden i høst.
Men jeg har så utrolig mange fler kilo å gå ned.
Kommer tilbake i nytt innlegg om hva mitt tidligere opplegg har vært, og hva planen fremover er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)